Demografi

Question 1

Hva er demografi?

Answer 1

Befolkningslære. Det har sin opprinnelse fra gresk (demos = folk, og grafein = skrive).

Question 2

Hva betyr rate?

Answer 2

Per tusen

Question 3

Hva er fødselrate?

Answer 3

Dette er et tall av antall fødte per tusen innbyggere i en bestemt tidsperiode, vanligvis ett år.

Question 4

Hva er dødsrate?

Answer 4

Dette er et tall av antall døde per tusen innbyggere i tidsperioden.

Question 5

Hva er Samlet fruktbarhetstall (SFT)?

Answer 5

Dette er et tall som forteller oss antall barn som fødes per kvinne i gjennomsnitt.

Question 6

Hvilke faktorer kan spille inn på dødhyppighet i en land?

Answer 6

Kan være dårlig helseforhold og dårlige kår (mange dør pga sykdom/epidemier og liknende), men også alderssammensetning (mange dør pga en stor eldreandel i befolkning).

Question 7

Hva er spedbarnsdødelighet?

Answer 7

Defineres som dødeligheten blant levende fødte barn som er mindre enn 1 år.

Question 8

Fortell om reproduksjonsnivået

Answer 8

For at folketallet i et land skal kunne opprettholdes og være stabilt, sier vi at 1000 kvinner i befolkningen må kunne gjenføde 1000 nye kvinner. For at dette skal kunne skje må kvinnene da føde 2,1 barn i snitt.

Question 9

Hvorfor må kvinner i snitt føde 2,1 barn for å opprettholde reproduksjonsnivået?

Answer 9

Det holder ikke med 2 barn, fordi sjansen for gutt og jente er ikke like stor. Det viser seg at naturen er slik innrettet at det fødes 106 gutter per 100 jenter. Skal derfor 1000 kvinner gjenføde 1000 jenter, må de derfor i gjennomsnitt føde 2,1 barn.

Question 10

Vi vet at SFT i Norge i dag er på 1,95 barn per kvinne, og dette vil i utgangspunktet gi en negativ befolkningsvekst. Gi 2 grunner til at den ikke er negativ?

Answer 10

1) Demografisk treghet. Befolkningen synker ikke i antall ennå fordi vi i tidligere tider hadde en SFT på over 2,1. Fortsatt er mange i denne gruppen i befruktningsdyktig alder. Vi ”flyter” på dette overskuddet fortsatt, samtidig som folk lever lenger og lenger .
2) Innvandring. Mens det fram til 1960-tallet var slik at vi nordmenn utvandret i større grad enn folk flyttet til Norge, har situasjonen de siste 40 åra snudd fullstendig og vi har i dag et betydelig innvandringsoverskudd som bidrar til økt befolkningsvekst.

Question 11

Hva er den demografiske hovedformelen?

Answer 11

Total befolkningsvekst =

(Antall fødte – antall døde) + (Antall innvandret – antall utvandret)

Question 12

Nevn faktorer som gir lavere fruktbarhet og få barn:

Answer 12

• Økt utdanningsnivå og arbeidsplasser for kvinner.
• Prevensjon og abort
• Alder ved ekteskap
• Livsstil

Question 13

Nevn faktorer som gir høyere fruktbarhet og mange barn:

Answer 13

• Religion
• Tradisjoner
• Barn som ressurser
• Velferdesfaktorer (Velferdsgoder - full lønn i permisjon, barnehage osv.)

Question 14

Gi eksempler på hvordan politiske beslutninger kan øke, og minke fødselstallene:

Answer 14

Øker fødselrate:

• Forby prevensjon
• Delte ut boliger og andre samfunnsgoder (til familier med mange barn)

Minke fødselrate:

• Lovfestet ett-barns-politikk (Kina)
• Steriliseringskampanjer (India)

Question 15

Den demografiske overgangen beskriver forholdet mellom ……

Answer 15

fødselsrate og dødsrate over tid.

Question 16

Hvor mange faser deler vi den demografiske overgangen i?

Answer 16

5 faser

Question 17

Beskriv fase 1 i den demografiske overgangen med eksempler fra Norge.

Answer 17

I denne fasen er både fødselsraten og dødsraten er høy. Derfor blir den naturlige befolkningstilveksten lav. Denne fasen kan tilsvare Norge på 1800-tallet. Helsevesenet var lite utviklet, kunnskap om hygiene var dårlig, og i perioder kunne det oppstå sultproblemer. Det var viktig å ha mange barn av flere grunner. For det første måtte man føde mange barn for å være sikker på at i det minste noen av dem ville vokse opp. Spedbarnsdødeligheten den gangen var høy. I tillegg var barns arbeidsinnsats viktig for familiens økonomi.

Question 18

Beskriv fase 2 i den demografiske overgangen med eksempler fra Norge.

Answer 18

Dødsraten synker betydelig. Grunnen til dette er bedre helsevesen. På slutten av 1800-tallet kommer de første vaksinene, og i tillegg får man en bedre hygiene og forståelse av hvordan smitte foregår. Kostholdet bedres også, blant annet ved at den næringsrike poteten ble innført og at jordbruket ble effektivisert.
Fødselsraten er fortsatt høy. Dette skyldes at barnearbeid fortsatt er lovlig og at barna derfor er viktige for økonomien. Samtidig tar det tid å forandre en kultur der store barneflokker alltid har vært normen. Med fortsatt høye fødselstall og raskt synkende dødstall blir den naturlige befolkningsveksten høy. I Norge ble fødselsoverskuddet så stort at det ikke var arbeid nok, og ga støtet til en stor utvandringsbølge til USA.

Question 19

Beskriv fase 3 i den demografiske overgangen med eksempler fra Norge.

Answer 19

Nå synker også fødselstallene brått. En ser at flere barn lever opp takket være stadige forbedringer i helsevesenet, og samtidig begynner prevensjon å bli vanlig. Samtidig fikk vi forbud mot barnearbeid slik at økonomiske motiver for barn falt bort. Dødsraten synker fortsatt, men ikke så mye som tidligere fordi de mest banebrytende medisinske framskritt allerede er gjort. Denne fasen, som faller sammen med første halvdel av 1900-tallet, gir oss derfor fortsatt et stort fødselsoverskudd, men overskuddet er på vei ned når vi går mot fase 4.

Question 20

Beskriv fase 4 i den demografiske overgangen med eksempler fra Norge.

Answer 20

Her ser vi at både fødselsraten og dødsraten er svært lav. Fødselsraten er så vidt høyere enn dødsraten, og den naturlige befolkningstilveksten er på et minimum. Mens barn i tidligere tider var en inntekt, er de nå blitt en kostnad. Livsstil med vekt på utdanning, karriere og streben etter materielle goder, stimulerer ikke til store barneflokker. Samtidig er sikrere prevensjon, angrepiller og abortmuligheter tilgjengelig. Dødsraten på sin side har flatet ut fordi helsevesenet er på topp, og framskritt i medisinsk behandling ikke lenger får så stor betydning. Norges befolkning befinner seg i dag på slutten av denne fasen.

Question 21

Beskriv fase 5 i den demografiske overgangen med eksempler fra Norge.

Answer 21

Forskerne har vært usikker med å spå for mye om fremtiden, men synes nå å være relativt sikre på at i-landa i løpet av første halvdel av 2000-tallet vil komme i en fase der dødsraten vil stige og bli høyere enn fødselsraten. Da vil vi få en negativ vekst med synkende folketall. Dette vil skje fordi andelen eldre i befolkningen stadig øker. De store barnekullene fra etterkrigstida (1945-55) vil fra rundt år 2020 utgjøre den såkalte eldrebølgen . Mindre barnekull fra siste halvdel av 1900-tallet klarer ikke å gi oss fødselstall som overgår dødstallene.

Question 22

Hvor finner vi land som synes å være i fase 1 i den demografiske modellen?

Answer 22

Ingensteder. Det kan se ut som om alle land har kommet seg videre.

Question 23

Hvor finner vi land som synes å være i fase 2 i den demografiske modellen?

Answer 23

Det kan se ut som om enkelte land i Afrika enda er i fase to.

Question 24

Cuba, Sør-Korea, Kina og Taiwan er eksempler på land som er i fase…

Answer 24

4.

Question 25

Hvem var Thomas Malthus og hva sa han om befolkningsveksten?

Answer 25

Thomas Malthus var en engelsk prest og samfunnsforsker (fra wikipedia). Han påpekte at befolkningsveksten var brattere enn det matvareproduksjonen kunne holde tritt med, og påpekte derfor måter å holde befolkningsveksten nede på.

Question 26

Hvordan mente Malthus at befolkningsveksten kunne bremses?

Answer 26

Ved å senke fødselsraten. Dette kunne gjøres ved å utsette ekteskapet, samt forby ressurssvake ekteskap.

Question 27

Hvem var Karl Marx og hvordan foreslo han å løse problemet Malthus kom med?

Answer 27

Karl Marx var en tysk filosof og politisk tenker. I motsetning til Malthus mente han at det var tilstrekkelig med ressurser til å takle en befolkningsvekst, men at ressursene var ujevnt fordelt.

Question 28

Hva menes med nymalthusianisme?

Answer 28

Nymalthusianisme er en modernisering av Malthus’ tanker rundt befolkningsvekst og matvaremangel. Akkurat slik Malthus pekte på at det var fødselsratene vi burde gjøre noe med, gis uttallige ressurser til kampanjer for prevensjon for å holde befolkningstallet nede.

Question 29

Til tross for en ekstrem befolkningsvekst (I 1960 var verdens befolkning på ca. 3 milliarder. I år 2000 var den på 6 milliarder. Nå er vi 7 milliarder.), har vi enda ikke nådd bæreevnen for matvareproduksjonen. Hvorfor?

Answer 29

Teknologien har gjort masseproduksjon av mat mer effektiv.

Question 30

Til tross for at teknologi har gjort det mulig å brødfø 7 milliarder mennesker, hvorfor er det fortsatt noen som sulter?

Answer 30

Fordelingen av maten er ujevn. (det er ikke nok mat / folk har ikke penger til mat).

Question 31

“I-landa utnytter utviklingslanda sine ressurser ved å betale lite for råvarene deres og selge ferdigvarene dyrt tilbake. Dersom utviklingslanda i stedet får bedre kontroll over egne ressurser, vil de kunne reise seg ut av fattigdommen og befolkningsveksten vil avta naturlig.” Dette sitatet bruker hva slags filosofi for å løse befolkningsproblemet?

Answer 31

nymarxistisk tenkning.

Question 32

Du skal forklare hvordan en befolkning fordeler seg etter alder og kjønn. Hva slags modell vil du vise frem?

Answer 32

En befolkningspyramide ville vært et godt valg. Den viser befolkningsstrukturen i et land.

Question 33

Forklar hvorfor befolkningspyramider er viktige for samfunnsplanlegging.

Answer 33

1. Det er lett å få oversikt over den nærende (yrkesaktive) og den tærende delen av befolkningen, og dermed landets økonomiske situasjon.
2. Man kan planlegge bygging av skoler / boliger / sykehjem, osv.

Question 34

Gi eksempel på hendelser på 1900-tallet som har påvirket befolkningspyramidene i Norge frem til i dag.

Answer 34

Børskrakket i 1929 og den etterfølgende depresjonen sørget for at folk ikke hadde rå til å få barn, og derfor er få født i perioden 1930-1935. 
Andre verdenskrig (1939-1945) gjorde også at færre fikk barn, og tok trolig livet av flere menn født før og rundt 1920.
Slutten på andre verdenskrig førte til en periode med fred og økonomisk støtte fra USA gjorde at optimismen var høy. Barna født i perioden 1945-1955 kalles "gledesbarna".

Babyboomen etter verdenskrigen har sørget for at vi i lang tid har hatt en stor yrkesaktiv del av populasjonen (ca 4 yrkesaktive per pensjonist). Når de blir pensjonister (eldrebølgen forventes fra 2015) vil forholdet bli annerledes. Vi vil i framtida trolig komme ned i 2,5 yrkesaktive per pensjonist.

Question 35

På hvilken måte har babyboomen etter verdenskrigen påvirket den norske økonomien frem til i dag, og hvordan vil den påvirke økonomien i fremtiden?

Answer 35

Babyboomen etter verdenskrigen har sørget for at vi i lang tid har hatt en stor yrkesaktiv del av populasjonen (ca 4 yrkesaktive per pensjonist). Når de blir pensjonister (eldrebølgen forventes fra 2015) vil forholdet bli annerledes. Vi vil i framtida trolig komme ned i 2,5 yrkesaktive per pensjonist.

Question 36

Hvordan skal vi kunne betale pensjonene til eldrebølgen når forholdet mellom yrkesaktive og pensjonister nesten halveres?

Answer 36

Oljeinntektene er spart i pensjonsfondet, for akkurat den grunnen.

Question 37

Beskriv kort hvordan en befolkningspyramide fra et u-land i fase 1 vil se ut.

Answer 37

Den vil være svært bred lengst ned, ettersom fødselsraten er svært høy og levealderen er svært lav.

Question 38

Hvorfor antar man at befolkningsveksten vil flate ut?

Answer 38

Dersom u-landa følger den samme utviklingen som i-landa har, vil de følge den demografiske overgangen og derfor få enstabil fødselsrate.

Question 39

Når antas det at befolkningsveksten i verden flater ut, og hvor mange antar man at vi er da?

Answer 39

år 2100, med 10 mrd mennesker.

Question 40

Hva menes med bæreevne?

Answer 40

Hvor mange mennesker som kan bo i et område uten at dette fører til en rådrift på livsviktige ressurser. En slik ikke-bærekraftig rådrift vil ende i ressursmangel og død for de som bor i området.

Question 41

Norge er i høy grad et i-land. Med det vi vet om den demografiske overgangen forventes et lavt samlet fruktbarhetstall (SFT). Likevel har vi et av de høyeste i europa (1.8). Hvordan kan man forklare det?

Answer 41

I Norge har politikerne sørget for at det å få barn ikke er så dyrt eller vanskelig som det er i andre land. Dette gjøres ved f.eks. lang permisjon med full lønn, garantert barnehageplass, gratis utdanningsløp, barnestønad, gratis tannpleie for barn, osv osv.

Question 42

Sogn og Fjordane har det høyeste fruktbarhetstallet i Norge. Hvorfor?

Answer 42

Vet ikke. Mange er kristne, men de er ikke katolikker. Flere er kristne på sørlandet (bibelbeltet), er de ikke? Kanskje det er så kjedelig der at man ikke har annet å gjøre enn å få barn? Billigere å bo jo lengre unna byer en kommer - gunstig økonomisk?

Question 43

Hva er demografisk treghet?

Answer 43

Demografisk treghet, fenomen innen befolkningslæren, det at en demografisk endring gjør seg gjeldende først over tid. Selv om f.eks. antall fødsler per kvinne reduseres kraftig over kort tid i en befolkning, betyr ikke dette at befolkningsveksten bremses brått. Befolkningen vil være ung, og en meget stor del av befolkningen befinner seg i fruktbar alder. Selv om hver kvinne får færre barn, vil antallet likevel være stort. Først etter en viss tid vil redusert fruktbarhet resultere i lavere befolkningsvekst.

Question 44

Har Norge den høyeste levealderen i verden?

Answer 44

Nei. I følge WHOs rapport i 2013 ligger vi på 17. plass, med Japan, Italia og Andorra på top 3.

Question 45

Hva menes med push og pull-effekter når vi snakker om migrasjon?

Answer 45

Push-effekter er effekter som støter folk bort, og derfor motiverer de til å flytte. F.eks. mangel på arbeid der du bor.
Pull-effekter er forhold ved et annet sted som motiverer folk til å flytte. Oslo har et mye bedre service-, kultur- og underholdningstilbud enn f.eks. Ålesund.

Question 46

Forklar “flyttemønsteret” i Norge med å bruke sentralitetshierarkiet.

Answer 46

I Norge er den generelle tendensen at folk flytter til større tettstedet eller byer (urbanisering). Vi kan hensiktsmessig dele opp i 4 nivå av sentralitet: lokal konsentrasjon, regional konsentrasjon, landsdels konsentrasjon og nasjonal konsentrasjon.

Question 47

Lag et nytt eksempel på migrasjon til et sted i Norge med høyere konsentrasjon. Bruk uttrykk som lokal konsentrasjon osv. Som f.eks. Meråker -> Stjørdal -> Trondheim -> Oslo.

Answer 47

Godt jobba! (???)

Question 48

Hvor lenge er det til eksamen?

Answer 48

Ikke så veldig lenge. Stå på, gutt! Dette klarer du! ;)