Landformer Flashcards
Når var siste istid?
10 000 år siden
Hva er kvartærtiden?
En geologisk periode som dekker de 2-3millioner siste årene hvor det har vært flere temperatursvingninger.
Hvor mange istider regner vi med at det har vært i kvartærtiden?
Opp til 40.
Kvartærtiden, en geologisk periode de siste 2-3 millioner åra, har hatt opp til 40 istider. Kan vi se restene av de i vår tid?
Nei. Trolig kan vi kun finne spor av de 4-5 siste.
Hvordan oppstår en isbre?
Snø som oversomrer blir ved mer enn 5 meters tykkelse til større iskrystaller, som gir plass til mye luft. Dette gir isen den plastisiteten som gjør isbreer spesielle.
Hva menes med isens plastisitet?
At isen er bevegelig.
Hvis vi skal dele isens plastisitet, eller bevegelighet, inn i to kategorier. Hvilke er ift. pensum mest opplagt?
Indre og ytre bevegelse.
Hva er isens ytre bevegelse?
Isen er tung og sklir på underlaget.
Hva er isens indre bevegelse?
På grunn av luftlommene i isen er den ikke helt fast. Dette gjør at den kan bevege seg med forskjellig hastighet på forskjellige steder. Regelen er at den beveger seg hurtigst lengst unna der den møter motstand. Altså sklir den tregt på undersiden og på sidene, men raskt øverst midt på.
Hva er likevektslinja?
Isbreen dekker et større område. En del av den ligger gjerne høyere opp der snøen ikke smelter fullstendig ila. sommeren. Det fører til vekst og kalles breens næringsområde. Den nedre delen opplever mer smelting ila. sommeren enn den fikk tilført på vinteren. Her krymper breen og kalles for breens tæringsområde. Det stedet mellom disse områdene, hvor tilført snø om vinteren = smeltet snø om sommeren, kalles for likevektslinja.
Isen eroderer landskapet på tre forskjellige måter. Hvilke?
Ved 1) plukking og transport, 2) sandpapireffekten, 3) bulldozer-effekten.
Hva menes med isens plukking og transport?
Bunnen av isbreen smelter og fryser om hverandre avhengig av trykksmeltepunkt og temperatur. Derfor oppstår frostforvitring av underlaget, og ved frysing kan også breen plukke med seg løsmasser.
Hva menes med breens sandpapireffekt?
Med løsmasser fryst fast i underlaget vil isbreen være lik et sandpapir.
Hva menes med breens bulldozer-effekt?
Isbreen vil skyve løsmassene fra seg fordi dens tetthet er høyere enn løsmassene.
Nevn 7 landformer som formes av isen (ikke smeltevannet)
Morene, Skuringsstriper, Runsva,U-dal, Hengende daler, Fjord og Alpint landskap.
Nevn 5 landformer som dannes av isens smeltevann
Israndsdelta, Fjordsjø, Esker, Dødisgroper, Spylerenner.
Hva er “raet”?
Raet er den siste endemorenen som ble avsatt under siste istid. Ble avsatt under vann. Med landhevning har dette skapt innsjøer på innsiden av raet.
Hva er en morene?
Isen plukker løsmasser og transporterer dette med seg. Når isen stopper opp eller trekker seg tilbake vil disse løsmassene ligge igjen. Slike transporterte løsmasser kaller vi for morener. Dette er et usortert materiale og kan være alt fra små leirpartikler til store steinblokker. Morener avsettes nedenfor likevektslinja, og vi gir dem navn etter hvor de har blitt dannet eller avsatt i forhold til isbreen.
Hva slags typer morener har vi, og hvordan dannes de?
Bunnmorene (fra fastfryste løsmasser på breens bunn), sidemorene (fra eroderte masser fra breens sider), endemorene (fra bulldozer-effekten), og midtmorene som oppstår når to isbreer vokser sammen eller ved et nunatak.
Hva er et nunatak?
Nunatak er en fjelltopp som er så tung at isbreen går rundt den. Løsmassene fra breens (nå) to sider danner en midtmorene etter nunataken.
Innsjøer dannet av raet er vanlig spesielt i hvilket fylke?
Østfold.
Hva er en skuringsstripe?
Merkene i fjellet etter breens fastfryste løsmasser langs bunnen. Vi kan lett se hvilken retning breen har hatt.
Du er på fjelltur og ser et nakent berg med store fjellblokker i leside, og en skuret rundt forside. Hva tror du har skapt denne landformen?
Dette kan være et rundsva som har oppstått når breen i møte med berget har smeltet og så fryst på andre siden av berget. Forvitringen har skapt fjellblokkene.
Hva er en u-dal?
En v-dal skapt av elveerosjon har blitt videre erodert av en isbre senere.
Hva er en hengende dal?
En u-dal som er skapt av en mindre botnbre ved siden av en større u-dal skapt av en større botnbre. Den mindre breen er ikke like tung og derfor vil dalførene møtes i forskjellig høyde. En hengende dal “henger” derfor et stykke oppe i dalsiden på den større dalen.
Hva er en fjord?
En fjord er det samme som en u-dal, men under vann. Her har breen vært svært stor, og derfor gravd svært dypt.
Hvordan oppstår alpine landskap?
Alpine landskap kjennetegnes av spisse fjellformasjoner, slik vi ser i Lofoten eller på Vestlandet. Vi antar at landskapet har oppstått fordi det har ligget i utkanten av innlandsisen, og derfor ikke fått de aller største breene over seg (platåbreen). Her har heller botnbreer lagt seg på sidene av fjellene og erodert siden av de - derav spisse fjell.
Hvilke fire typer isbreer har vi?
Botnbreer, Platåbreer, Dalbreer og Innlandsis.
Hva er en botnbre?
Disse dannes vanligvis ved at det hoper seg opp snø i skyggesider av fjell. Disse breene er små og graver ut botner som er små skålformede forsenkninger. (botn = bunn)
Hva er en platåbre?
Flere botnbreer kan for eksempel vokse sammen og dekke hele fjellpartier eller fjellplatåer.
Hva er en dalbre?
Disse er ofte en utstikker fra en platåbre, og som strekker seg som en tunge ned gjennom en dal.
Hva er innlandsis?
En isbre som dekker et helt kontinent. Eksempler er Grønland og Antarktis.
Hva er et israndsdelta?
Smeltevannselva fra isbreen bærer med seg løsmasser. Når disse løsmassene ender ut i havet vil de avsettes som fra en elv - lagvis. Dette skaper et delta i forkant av isbreen.
Hva er en fjordsjø?
Når isen trakk seg tilbake fra fjorden kunne den ha stoppet opp ett sted for en stund pga. svingninger i klima. Her ville et nytt israndsdelta avsettes. I noen tilfeller har dette nye israndsdeltaet blitt avsatt på innsiden av den originale u-dalen (snart fjord). Med landhevningen har deltaet blitt hevet over havnivå, og en fjordsjø oppstår. Raet som da står i veien mellom fjorden og fjordsjøen kalles for et eid.
Hva er en esker?
Spesielt i områder der breen har flatet ut, har den ikke vært i stand til å frakte alle løsmassene med smeltevannet. Disse har blitt liggende langs smeltevannstunellen, og dannet en langstrakt forhøyning i landskapet etter breen har smeltet.
Hva er en dødisgrop?
Under avsmeltingen kunne det hende at store isklumper ble dekket av mengder av løsmateriale som smeltevannselva hadde med seg. Disse isklumpene ble begravd av løsmassene, og brukte derfor lengre tid på å smelte. Når smeltingen til slutt skjedde førte det til at vi fikk en innsynkning av løsmassene der isklumpene lå. Slike innsynkninger eller groper i terrenget kaller vi dødisgroper. Ofte finner vi et tjern nede i disse gropene.
Hva er spylerenner?
Smeltevannselver ble også dannet oppe på isen, langs brekanten inn mot fjellsiden. Disse smeltevannselvene hadde med seg sand og grus som slipte mot fjellsiden og laget en renne der. Fordi isbreen gradvis ble mindre og mindre kan vi i dag finne flere slike parallelle renner under hverandre langsetter fjellsiden.
På hvilken måte er isens luftinnhold interessant for klimaforskere?
Når breis dannes vil den inneholde luftbobler. Kjemiske analyser av denne lufta kan for eksempel si oss noe om temperaturforholdene den gang snøen la seg på isen. Det samme kan pollenanalyser av isen gjøre.
Hva er en marin grense?
Det høyeste punktet hvor vi finner leire i et område kalles en marin grense. Siden leire blir avsatt lengst ut, viser dette oss hvor langt havet en gang har gått.
Hvor i Norge finner vi særlig store leireområder?
Rundt Oslofjorden og Trondheimsfjorden.
Hva er et viddelandskap?
Viddelandskapet er et gammelt landskap som ble til for 50-60 mill. år siden i tertiærtiden. Varmt klima og mye kjemisk forvitring hadde skapt et flatt bølgende landskap. Senere kom kvartærtiden med flere istider, men det kan se ut som om isen ikke fikk skikkelig tak på deler av dette området og derfor ikke klarte å påvirke utformingen i særlig grad.
Hva er en skjærgårdskyst og hvor i Norge finner vi de?
Denne kystformen er typisk for Sørlandet og ytre Oslofjord. Her er kystlandskapet egentlig bare en forlengelse av viddelandskapet innenfor, og isens erosjon har hatt mindre betydning. Det småkuperte viddelandskapet dukker ned i sjøen og gir oss skjær, holmer og øyer med smale sund i mellom. Fjordene er korte og grunne.
Hva er en næringskyst og hvor i Norge finner vi de?
Dette kystlandskapet er typisk for Finmark. Viddelandskapet når helt ut til kysten. Deretter ender det i en bratt skråning ned mot havet. ( næring = bratt skråning). Denne bratte skråningen er blitt til ved at bølger har erodert og gravd seg inn nederst i skråningen, og så har frostforvitring gjort at de overliggende områdene har rast ut.
Hva er en løsmassekyst, og hvor i Norge finner vi gode eksempler på det?
På Jæren kan vi for eksempel se at havbølger har erodert i moreneavsetningene. Bølgene har vasket ut de fine sandkorna og etterlatt en rullestenskyst. Andre steder i området har bølgene avsatt denne sanda og skapt sandstrender.
Hvordan oppstår fjellskred?
I Norge oppstår fjellskred hovedsakelig av frostforvitring, men mindre løsmasser som f.eks morener kan danne et steinras ved regn.
Fjellskred kan være direkte farlig hvis steinblokkene faller på bebyggelse/vei, men den største faren er hvis..
Hvis steinblokken er ved en fjord og faller i vannet. Dette skjedde blant annet i Lodalen i Sogn og Fjordane i 1936, hvor en enorm steinblokk løsnet fra Ramnefjell og falt ned i vannet og skapte en flodbølge på rundt 50 meters høyde som drepte 73 mennesker.
Hvordan oppstår leirskred?
Siden leira er avsatt på havbunnen vil det være saltvann mellom leirpartiklene. På grunn av dette blir leirmassen stabil. Saltionene gir blant annet elektriske krefter som binder leirpartiklene sammen og gjør massen stødig. Ved kraftig regn vil ferskvann trenge nedover i leirmassen og vaske ut saltvannet. Spesielt i områder med kraftig helning i terrenget vil vi få en stor vanngjennomstrømning som gir rask saltutvasking. Når ferskvann på denne måten erstatter saltvann, forsvinner kreftene som binder leirpartiklene sammen og massen blir ustabil.
Hvor gikk det et enormt leirskred i 1978?
I Rissa, ved Trondheimsfjorden.
Hva er ett ravinelandskap?
Dette landskapet kalles også ofte for leirbakkelandskap. På et flatt område med store leiravsetninger, vil små elver og bekker lett grave i leira og lage et usammenhengende og kupert nettverk av ”bekkedaler”.
Hva er sentralt i elveerosjon?
Elveerosjon er nedbrytningen av et landskap (i f. eks. løsmasser eller fjell). Er avhengig av disse faktorene:
1) Vannhastigheten. (For ei elv vil dette si det samme som helningen i terrenget.)
2) Vannføringen. (Om det er flom eller tørke vi være avgjørende).
3) Underlaget.(Om elva graver i løsmasser eller fjell)
Elva transporterer løsmasser på sin ferd ned mot havet på ulike måter. Hvilke?
1) Bunntransport: De største steinene vil trille langs bunnen. På vegen vil de bli slått litt i stykker, og steiner som er veldig avrundet og glatte er typisk for de som har blitt fraktet langs bunnen av elva. Grus og grov sand vil ”hoppe” på bunnen nedover elva.
2) I Suspensjon: Mindre sandpartikler og leire vil ”flyte” i strømvirvlene nedover med elva. Mye løsmasser (ved f. eks. flom) vil gi elva en grå-brun farge.
3) Oppløst materiale: Vann har den egenskapen at det kan oppløse mineraler. Kjemiske oppløste salter, for eksempel kalk, vil flyte nedover elva i en ”usynlig” tilstand for oss.
En elv kan ha to typer elveløp. Hvilke?
Forgrenet løp og Meandrerende løp.
Hva er en kroksjø?
Som et resultat av kraftig meandrering vil elva lage så store slynger at gravingen i en yttersving kan nå over til en annen yttersving lenger nede i elveløpet. Dermed vil elva kunne ta en snarvei over fra den ene yttersvingen til den andre. Samtidig vil den legge igjen løsmasser slik at slyngen som er blitt avskåret mister kontakt med elva og ender opp som en halvmåneformet innsjø. Denne landskapsformen kalles en kroksjø.
De første permanente bosetningene rundt om i verden bosatte seg rundt elvesletter. Hvorfor?
Pga. at elvesletter vanligvis gir en god dyrkningsjord da elven eroderer landskapet, frakter med seg løsmassene og fyller opp dem opp på landskapet rundt elva (elveslette). Samtidig har elva også fungert som en viktig transportåre for befolkningen.
Hva er elvevoller?
Ved flom og stor vannføring ut over elvesletter vil, elva kunne gå over sine bredder, og vil bringe med seg større mengder løsmasse. De aller største partiklene, slike som stein og grus kastes opp på kantene av elva. Dette gjør at vi får bygd opp elvevoller langs sidene på elva.
Hvordan oppstår elveterasser?
Under istiden ble Norge trykket nedover i jordskorpa på grunn av den tunge og tykke isen. Når denne forsvant, begynte landet å heve seg. Dette gjorde at elvene på nytt fikk en helning og et fall. Dermed kunne de begynne å grave på nytt i de flate elveslettene, og sende nye løsmasser ned mot havet. I dag kan vi se restene av flere slike gamle elvesletter oppe i åssidene, og vi kaller dem elveterrasser.
