Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

X Geografi vg1 > Bergartene > Flashcards

Bergartene Flashcards

1
Q

Hva er en bergart?

A

En bergart er en sammensetning av flere mineraler. Ofte 2-3 mineraler som er dominerende.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er et mineral?

A

Et mineral er en sammensetning av grunnstoffer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvor mange mineraler kjenner vi til, og hvor mange er bergartsdannende?

A

Vi kjenner til ca 30-40 forskjellige mineraler, og halvparten av dem er bergartsdannende.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Nevn to viktige grupper mineraler.

A
  • Silikater

- Ertsmineral

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er felles for silikatene?

A

De inneholder alle silisium (Si) og oksygen (O), vi finner de hovedsakelig i jordskorpa.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Vi deler inn silikatene i to grupper. Hvorfor og hvilke?

A

Vi deler silikatmineralene i to grupper, etter hvilken del av jordskorpa de forekommer vanligst i. SIAL (Si + O + Al) er lyse silikatmineraler vi finner i kontinentalskorpa, mens SIMA (Si + O + Fe/Mg) er mørke silikatmineraler vi finner i havbunnsskorpa.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvilke grunnstoff består silikatmineralene i kontinentalskorpa av?

A

Silisium, oksygen og alluminium.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvilke grunnstoff består silikatmineralene i havbunnsskorpa av?

A

Silisium, oksygen og jern eller magnesium.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvilke er tyngst, SIAL- eller SIMA-silikater?

A

SIMA. Vi finner de i havbunnsskorpa.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Nevn tre SIAL-mineraler.

A
  • Kvarts
  • Feltspat
  • Glimmer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Nevn tre SIMA-mineraler.

A
  • Pyroksen
  • Olivin
  • Biotitt
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er felles for ertsmineralene?

A

De er mineraler hvor et metallgrunnstoff dominerer. dette er særlig et tungt metall som f.eks. jern eller kopper.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Et annet ord for ertsmineral?

A

Malm.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Vi deler ertsmineralene inn i to grupper. Hvilke og hvorfor?

A

Vi deler de etter det grunnstoffet som er i tillegg til det dominerende metallet.

  • Sulfider (svovel + metall)
  • Oksider (oksygen + metall)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er felles egenskap for sulfidene?

A

De er lette å smelte.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Nevn to sulfider og hva slags grunnstoff de inneholder.

A
  • Svovelkis ( S + Fe)

- Kobberkis (S + Cu)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Nevn to oksider og hva slags grunnstoff de inneholder.

A
  • Magnetitt ( O + Fe )

- Hematitt ( O + Fe )

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva vet du om Olivin?

A
  • Et mineral.
  • Et silikatmineral (inneholder silisium).
  • Et SIMA-silikat (inneholder magnesium eller jern) og fins i havbunnsskorpa.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva vet du om svovelkis?

A
  • Et mineral
  • Et ertsmineral (har et dominerende grunnstoff, jern).
  • Et sulfid (inneholder svovel)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva kalkspatt?

A

Et mineral (CaCO3) vi finner i bergartene kalkstein og marmor. De bruser i kontakt med saltsyre. Altså frigis CO2-gass.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva skjer med mineraler som vokser i fritt rom?

A

De danner helt spesielle strukturer, krystaller.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Nevn syv faktorer for identifisering av mineraler.

A
  • Krystallform
  • Hardhet
  • Farge
  • Strekfarge
  • Glans
  • Spalteretning
  • Tetthet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hva er det geologiske kretsløpet?

A

Det geologiske kretsløpet beskriver hvordan bergarter oppstår, slipes ned og oppstår på ny.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hvilke tre hovedgrupper deler vi bergarter inn i?

A
  • Eruptive (vulkanske)
  • Sedimentære (avsetninger)
  • Metamorfe (omdannede)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hva menes med eruptive bergarter?

A

Bergarter som dannes av en vulkan.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Vi skiller mellom tre typer eruptive bergarter. Hvorfor og hvilke?

A

I en vulkan får vi ulike bergarter fordi smeltemassen forandrer kjemisk sammensetning på vegen oppover ettersom mineralene krytsalliserer seg ved ulike temperaturer. Vi skiller de etter hvor de størkner. Dagergarter, Gangbergarter og Dypbergarter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hva er en dagbergart?

A

En type eruptiv bergart som størkner først når den kommer til jordoverflaten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hva er en gangbergart?

A

En type eruptiv bergart som størkner et stykke før smeltemassen har nådd jordoverflaten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hva er en dypbergart?

A

En type eruptiv bergart som størkner allerede i dypet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Har dagbergarter høy eller lavt smeltepunkt?

A

Lavt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Har dypbergarter lavt eller høyt smeltepunkt?

A

Høyt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Vi skiller vulkanene inn i to typer. Hvorfor og hva heter de?

A

Vi skiller mellom kjeglevulkaner og skjoldvulkaner, etter deres utseende. Formen bestemmes av kvaliteten på smeltemassen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Hva er en kjeglevulkan?

A

En spiss vulkan. Typisk der smeltemassen består av smeltet havplate.

34
Q

Hva er en skjoldvulkan?

A

En flat vulkan. Typisk ved midthavsrygger der to plater glir fra hverandre, eller ved et hot spot.

35
Q

Hvorfor er kjeglevulkanene spisse?

A

Fordi den består av smeltemasse med et høyt innhold av silisium og fordi dens temperatur er relativt lav vil den være tyktflytende. Derfor flyter den ikke særlig langt før den størkner.

36
Q

Hvorfor er skjoldvulkanene så flate?

A

Fordi de består av en smeltemasse med et lavt innhold av silisium, men med en relativt høy temperatur. Deerfor flyter den et stykke før den størkner.

37
Q

Hvor kommer smeltemassen fra skjoldvulkanene fra?

A

Fra mantelen.

38
Q

Hvor kommer smeltemassen fra kjeglevulkanene fra?

A

Fra en tidl. havbunnsplate.

39
Q

Hvor i verden finner vi kjeglevulkaner?

A

Langs kollisjonssonene.

40
Q

Hvor i verden finner vi skjoldvulkaner?

A

Langs spredningsaksene.

41
Q

Hva er kjennetegnet på eruptive bergarter fra en kjeglevulkan?

A

De er sure i pH.

42
Q

Hva er kjennetegnet på eruptive bergarter fra en skjoldvulkan?

A

De er basiske i pH.

43
Q

Gi et eksempel på en dagbergart fra en kjeglevulkan.

A

Andesitt

44
Q

Gi et eksempel på en gangbergart fra en kjeglevulkan.

A

Rombeporfyr

45
Q

Gi et eksempel på en dypbergart fra en kjeglevulkan.

A

Granitt

46
Q

Gi et eksempel på en dagbergart fra en skjoldvulkan.

A

Basalt

47
Q

Gi et eksempel på en gangbergart fra en skjoldvulkan.

A

Diabas

48
Q

Gi et eksempel på en dypbergart fra en skjoldvulkan.

A

Gabbro.

49
Q

Hvordan aldersbestemmer vi eruptive bergarter?

A

Ved å se på halveringstiden til radioaktive grunnstoffer i de (uran - > bly, kalium 40 -> argon 40)

50
Q

Hvordan dannes sedimentære bergarter?

A

Kontinenter eroderes ned av is, vann og vind osv. Elva transporterer materialet til havet. Der avsettes materialene etter tyngde. Elvedeltaet gir oss materialet sortert og lagdelt. Ved hjelp av en prosess kalt diagenese blir sedimentene utstatt for høyere press og temperatur inntil de oppstår som bergarter.

51
Q

Hva er et annet navn på sedimentære bergarter?

A

Avsetningsbergarter.

52
Q

Hva menes med sedimentenes porøsitet?

A

At det er hulrom mellom sedimentene. Havvannet kan bevege seg mellom disse.

53
Q

Hva menes med permeabilitet?

A

Hvor gjennomtrengelig et material er.

54
Q

Hvorfor er permeabilitet viktig i diagenesen?

A

Permeabiliteten gjør at løste salter i havvannet kommer seg i hulrommene der de kan avsettes som fast materiale.

55
Q

Hvilken rolle har trykket i diagenesen?

A

Sandkornene utsettes for trykk og småflak feller av og kan avsettes andre steder. Massen kompakteres.

56
Q

Hva er kompaksjon?

A

At f.eks. sandkorn blir presset tettere sammen på grunn av avflakninger som følge av trykk.

57
Q

Nevn fire forskjellige kategorier av sedimentære bergarter.

A
  • Klastiske sedimenter
  • Biokjemiske sedimenter
  • Kjemisk sedimenter
  • Organiske sedimenter
58
Q

Hva er en bergart som er et klastisk sediment?

A

En avsetning av små partikler etter erosjon som har blitt til sten.

59
Q

Avsatt leire blir til hvilken bergart?

A

Leirsten

60
Q

Avsatt sand blir til hvilken bergart?

A

Sandsten

61
Q

Avsatt grus blir til hvilken bergart?

A

Konglomerat

62
Q

Hva er en bergart som er biokjemisk avsatt?

A

Når dyr som f.eks. muslinger, eller andre som bruker kalk til å forsterke sin struktur dør, vil kalket ligge igjen. Dette blir til kalksten.

63
Q

Hva er en bergart som er kjemisk avsatt?

A

Stalagmitter i grotter er avsatt fordi saltsyre har tatt all kalk fra materialet over og løst det i syra.

64
Q

Hvordan oppstår flint?

A

Ved utfelling fra kalkfjell ved kiselsyre.

65
Q

Hva er et organisk avsatt bergart?

A

Når organisk materiale ikke blir nedbrutt, men heller begravd av andre sedimenter vil de bli utsatt for en diagenese. Kull er er et eksempel.

66
Q

Hvordan aldersbestemmer vi sedimentære bergarter?

A

Vi har tre metoder. Ved relativ aldersbestemmelse, ved fossilinnhold og ved halveringstid dersom det inneholder biologisk materiale.

67
Q

Hva er metamorfe bergarter?

A

Bergarter som har vært eruptiver eller sedimenter, men som eromdannet pga: trykk og/eller temperatur og/eller kjemisk påvirkning.

68
Q

Vi har to former for metamorfose, omdannelse, av bergarter. Hvilke?

A

Kontaktmetamorfose og regional metamorfose.

69
Q

Hva er kontaktmetamorfose?

A

Skjer i nærheten av aktive vulkaner. Den kraftige varmen gir forandring i bergartene rundt. Dette kalles steiking. Et eksempel er at kalkstein blir til marmor ved kontaktmetamorfose.

70
Q

Hva er regional metamorfose?

A

I en kollisjonssone vil trykket og varmen i den nedadgående havplata omdanne bergartene i den. Leirstein blir til glimmerskifer, f.eks.

71
Q

Hva er gneis?

A

Sterkt omdannet bergart der man ikke vet hva slags bergart den opprinnelig har vært. Består oftest av kvarts, feltspat og glimmer (SIAL).

72
Q

Hvordan aldersbestemmer vi metamorfe bergarter?

A

Det er svært vanskelig. Organisk materiale vil være ødelagte og halveringstid blir også forstyrret av prosessen.

73
Q

Hva er grunnfjellet i Norge?

A

Det eldste fjellet fra urtiden. En del av det baltiske grunnfjellskjoldet. Grunnfjellet dekker det meste av norge.

74
Q

Hvor finner vi rester av grunnfjellet i Norge?

A

Finnmarksvidda, lofoten, sør-norge. Omdannet grunnfjell på vestlandet.

75
Q

Hvorfor er grunnfjellet ekstra utsatt for sur nedbør?

A

Det er kalkfattig.

76
Q

Hva er kambro-silur-bergartene?

A

Sedimentære bergarter dannet under kambro-silur (600 mill. år siden). Når det kanadiske og baltiske skjold kolliderte ble disse bergartene i kontinentalranden skøvet opp. I Norge finner vi de i et belte fra Rogaland til Finnmark.

77
Q

Hva var den kaledonske fjellkjedefoldningen?

A

Kollisjonen mellom det kanadiske skjold og det baltiske skjold.

78
Q

Hvordan ble Norges skyvedekker dannet?

A

Skyvedekker, enormt store flak av gamle sedimenter ble i den kaledonske fjellkjedefoldningen skøvet fra det vulkanske området og la seg oppå kambrosilurbergartene.

79
Q

Hvilke fjellkjeder ble dannet i den kaledonske fjellkjedefoldningen?

A
  • Fra Svalbard gjennom Norge til Skottland og Grønnland og Appalachene i N. Amerika.
80
Q

Hvordan ble Oslo-feltet dannet?

A

Oslofeltet og dets grabener oppsto i forbindelse med den hercynske fjellkjedefoldningen(??), der eurasiaplaten strakk seg. Dette første til oppsprekkinger og nedsynkninger i Oslo-feltet.

81
Q

Hvorfor har vi Larvikitt, Nordmarkitt og Drammensgranitt?

A

På grunn av den spesielle kjemiske sammensetningen på smeltemassen under oppsprekkingen av Oslo-feltet fikk vi store variasjoner på bergartene i området.

X Geografi vg1 (7 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions